ARRANGØR: Bærumsspillene

Kampen om Wøyengutta

Basert på sanne beretninger om livet på guttehjemmet på 50- tallet.

15. - 24. august 2019
Lokal kultur/Teater / Wøyen gård

Bærumsspillene setter i 2019 opp «Wøyen guttehjem» basert på sanne beretninger om livet på guttehjemmet på 50 tallet. Det er foretatt en rekke intervjuer av barnehjemsguttene fra den gang og man ønsker å belyse at til tross for at disse manglet tryggheten rundt en mor og en far, så var Wøyen ikke noe dårlig alternativ. Guttehjemmet opplevde i perioder skandaleprede oppslag i avisene, noe som blant annet skyldtes en intern maktkamp mellom to sterke menn. Alt dette blir belyst i forestillingen og det legges opp til at publikum selv gjør seg opp sin mening om hva som egentlig hendte på Wøyen. 

Mellom glimt og scener fra Wøyens guttehjems virke og hverdag, følger vi flere av guttenes vonde skjebner og Johannes avdekker i helhet den gamle saken mellom bestyrer Hermanrud og pastor Severus. Hvilken rett har man til å publisere en historie når man vet det kan få fatale konsekvenser? Hvem passer på deg når alle har dratt? Dette blir kampen om håp, trygghet og om Wøyengutta. 

Å belyse medias fremstilling, og plikt til gravende rettvis journalistikk, er en viktig del av forestillingen. «Fake news» er et begrep vi ble godt kjent med i 2018. I teaterstykket får man se konsekvensen av en slik sak mange år tilbake i tid, og hvordan det livet ut preget enkeltmennesket, samt en hel institusjons renomé. Vi kan ikke finne at saken i sin helhet før er belyst.Vi anser saken som en viktig brikke i Wøyen guttehjems historie, og at saken fortjener publisitet. Temaet «fake news» har enorm overføringsverdi til dagens samfunn. At dette ikke er noe nytt fenomen, og hvor ødeleggende det er å bli hengt ut i media, vil forhåpentligvis få noen og enhver til å gjøre seg opp noen tanker om viktigheten av medias formidling.

"Guttehjemmet August Hermann Francke og dr. Barnardo" ble startet i 1896 av pastor Egede Nissen, som var fungerende fengselslærer ved Oslo kretsfengsel. Han tok senere navnet Severus. Bakgrunnen for hans ønske om å stifte barnehjem, var at han i embets medfør ble opprørt over at barn helt ned i ti års alder måtte sone fengselsstraffer, og at mange husville familier ikke fant noen annen løsning ennå søke til arrestlokalene i fengselskjelleren om natten. Med navnevalget ønsket han å hedre sitt ungdomsideal, den tyske teologen og pedagogen A.H. Francke (1663-1727) som stiftet Waisenhuset i Halle. Dr. Barnardo ble tilføyd senere. Slik kom hans ønske om å kombinere Franckes kasernemodell og strenge religiøse oppdragelse sammen med den irske legen og filantropen Thomas John Barnardos familiemodell fram i navnet.

De første norske barnehjemme kom på 1600-tallet og ble kalt Waisenhus. Behovet for barnehjem omkring århundreskiftet 1900 knyttes i stor grad til industrialiseringen, mange arbeidssøkende, lav lønn, trange boforhold og sykdom og dødelighet særlig på grunn av tuberkulose. Dette førte til at mange barn mistet en eller begge foreldrene. "Guttehjemmet August Hermann Francke" startet opp i små lokaler i Oslo i 1896. I et samfunn med dårlige sosiale sikkerhetsnett, var det stor interesse for veldedighetsarbeid, blant annet i form av pengeinnsamlinger. Utvidelsesplaner omkring 1915 skulle finansieres med innsamlede midler. Men på grunn av dyrtid ble planene skrinlagt. I stedet kjøpte institusjonen to gårdsbruk i Akershus. Dette var i tråd med Franckes ideologi om landlivets oppdragende effekt. Men guttehjemmet rakk ikke å flytte før Østre Wøyen gård i Bærum ble lagt ut for salg i 1917 og Vestre Wøyen i 1918. 

Guttehjemmet flyttet til Wøyen i 1918. Her bodde det mellom 80 og100 gutter fordelt på 15 til 20 gutter i hver avdeling. Hver avdeling hadde en "mor" og et par assistenter som ble kalt "tanter". Enkelte plasseringer var gjort av vergeråd eller fattigstyret og kunne være utløst av omsorgssvikt i hjemmet, men i hovedsak var det foreldrene selv som plasserte dem pga. personlige problemer. Guttene kom i førskolealder og ble på Wøyen i noen få måneder eller opp til 15 år. I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og roller. Før krigen var det 45 ansatte på Wøyen. Gården opplevdes som et samfunn for seg. Før 2. verdenskrig gikk guttene på Skui skole annenhver dag slik skoleloven for landsbygda foreskrev. Guttene fra Wøyen utgjorde omtrent halve elevflokken på Skui skole. De var snauklippet og alle hadde blå cordfløyelsbukser. De andre dagene arbeidet de på gården med gjeting, luking, fjøsarbeid og hagestell.

NB! Arrangementet foregår utendørs, kle deg etter værforhold.

Varighet: 2 timer inklusive pause.

Medvirkende

Forfatter og komponist: Christin Grilstad Prøis 

Regi: Julie Ibenfeldt Lindvik

Musikkarrangør: Harald Galåen 

Koreografi: Caroline Støyva Eriksen 

Scenografi, kostymer og rekvisita: Madeleine Frestad Røseth 

Profesjonell skuespillere: Caroline Støyva Eriksen, Daniel Frikstad, Jon Erik Myre, Madeleine F. Røseth 

Lokale amatørskuespillere:

Heidi Ødegaard Mikkelsen, Anne Hovind, Harald Hovind, Ninni Brynsett Sørum, Ingebjørg Nordli, Magnus Ketilsson Dobbe, Rasmus Natvig, Jens Steinmoen Bæck, Eskil Barski Steinmoen, Johannes Kaaby Helstenius, Herman Kirkenær Krogh, Nicolay Ibarra Soto, Ludvig Brekke-Tørrisplass, Sarim Azam, Bjørn Michael Schiefloe Hansen, Magnus Hagelund Sandø, Elias Strøm, Niklas Skaug, Henrik Sørlie Nordquist, Georg Vada, Aleksander Ellingbø og Emil Stenstad.

Adresse

Wøyen gård, Gamle Lommedalsvei 33, Vøyenenga.

NB! Arrangementet foregår utendørs, kle deg etter værforhold.

Hjemmesideadresse

KJØP