Foto: Maximilian König

Mariam Batsashvili

Chopin, Mendelssohn, Beethoven, Mozart og Liszt på programmet når en av våre absolutte favorittpianister vender tilbake til Sandvika Master Series.

Sted

Store Sal

Arrangør

Bærum Kulturhus

En del av serien

Klassisk

I 2016 spilte Mariam sin første Skandinaviakonsert i Bærum Kulturhus, etter dette har karrieren virkelig tatt av. Alle som var i Store Sal under hennes konserter i 2016, 2019 eller 2024 kan huske en formidler av de sjeldne, og årene etter hennes to norgesbesøk har da også vært preget av en karriere på rask vei oppover. Hun har en fullpakket turnéplan som dekker store deler av verden, blitt signert til store Warner Classics og gitt ut en rekke kritikerroste innspillinger.

Denne kvelden får publikum oppleve et smakfullt program der Batsashvili har valgt ut noen av sine favorittverk av Chopin, Mendelssohn, Beethoven, Mozart og Liszt. Dette blir smakfullt, fokusert og energisk fra en utøver som har bevist gang på gang at hun kan trollbinde Sandvika-publikummet.

Fra Wigmore Hall til Store Sal

Mariam Batsashvili er en georgisk pianist som i løpet av det siste tiåret har markert seg som en av sin generasjons mest uttrykksfulle og karismatiske klaversolister. Født i Tbilisi i 1993 begynte hun å spille piano som femåring, og utviklet tidlig et sterkt forhold til det romantiske repertoaret.
Som første kvinne vant Mariam i 2014 den prestisjefulle Franz Liszt-konkurransen i Utrecht.
Siden den gang har store ting skjedd i et raskt tempo: debut i Wigmore Hall, konserter med BBC Symphony Orchestra, Dutch Radio Philharmonic Orchestra og Berliner Philharmoniker samt solo- og orkesterkonserter i mer enn 30 land verden over.

«Natural and poignant interpretations, charismatic appearance and a tone quality rarely heard among virtuosos. » – THE PIANIST

I årene etter at Mariam sist besøkte Bærum Kulturhus har hun ikke ligget på latsiden: vi kan nevne solodebut i Wiener Konzerthaus, opptredener på Rheingau Musik Festival, Edinburgh Festival, Klavier-Festival Ruhr, Schumannfest Dusseldorf, Fundación Juan March Madrid og De Bijloke Muziekcentrum Gent i tillegg til orkesterfremføringer med Staatstheater Cottbus, Filharmonia Opolska, Duisburg Philharmonic og Munich Symphony Orchestra.

Batsashvilis spill kjennetegnes av en sjelden kombinasjon av teknisk briljans og emosjonell åpenhet. Hun er kjent for en rik, sangbar klang og en evne til å forme lange musikalske linjer med naturlig intensitet. Selv i de mest virtuose partiene søker hun etter indre sammenheng og uttrykksmessig tydelighet fremfor ytre effekt. Dette har gjort henne særlig ettertraktet som tolk av Liszt og Chopin, men repertoaret hennes favner bredt – fra Bach til senromantikken og tidlig modernisme.

Konsertintroduksjon

Bilde av musikkviter Hilde Holbæk Hanssen

Foto: Nina Hurum

Det blir konsertintroduksjon på Foajéscenen kl. 18:00 ved Hilde Holbæk-Hanssen.

Hilde Holbæk-Hanssen er utdannet musikkviter fra Norges musikkhøgskole. Hun arbeidet i MIC Norsk musikkinformasjon fra senterets opprettelse i 1979 til det gikk inn i Music Norway i 2013. Her jobbet hun med informasjon og promosjon av norske komponister i inn- og utland. Hun har undervist i musikkhistorie ved Norges musikkhøgskole og vært fungerende dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo, Avdeling Operahøgskolen. Hun har også vært aktiv som skribent: fra 2002-2023 i Klassisk Musikkmagasin/Klassiskmusikk.com og siden 2018 som fagansvarlig for klassiske sangere i Store norske leksikon.

I mai 2025 utga hun boken «Det som er riktig i øyeblikket – En biografi om Eva Knardahl» (Solum Bokvennen).

Konsertinformasjon

Chopin

Frédéric Chopins Polonese i Ass‑dur, op. 53, ofte kalt den heroiske, er et av hans mest monumentale og kraftfulle klaververk. Den ble komponert i 1842 og markerer et høydepunkt i Chopins modne stil, der virtuositet og uttrykk smelter sammen i et storslått formspråk.

Polonaisen, en tradisjonell polsk dans, får her en nærmest symfonisk tyngde og fremstår som et uttrykk for styrke, stolthet og nasjonal identitet. De markante oktavpassasjene og den rytmiske drivkraften gir musikken en heroisk drivkraft , mens de lyriske partiene tilfører balanse og menneskelig varme. Samtidig er verket typisk Chopinsk i sin raffinerte klangbehandling og elegante pianotekstur. Polonaise op. 53 stiller enorme tekniske krav til utøveren, men overskrider ren briljans ved å formidle et mektig følelsesmessig og symbolsk innhold. Stykket regnes i dag som et ikonisk bidrag til klaverlitteraturen og til romantikkens musikalske uttrykk.

Mendelssohn

Felix Mendelssohns Rondo capriccioso i e‑moll, op. 14 er et livlig og karakteristisk klaververk som forener lyrikk og virtuos lek. Stykket ble fullført i 1830 og åpner med en langsom, sangbar introduksjon preget av ettertanke og elegant romantisk uttrykk. Denne delen glir over i et hurtig rondo‑avsnitt, der letthet, rytmisk energi og briljant pianoteknikk står i sentrum. Musikken bærer tydelig preg av Mendelssohns forkjærlighet for klarhet, balanse og presis form, samtidig som den rommer fantasifulle vendinger og glitrende løp. Rondo capriccioso viser komponisten som både poet og virtuos, og har blitt et fast innslag i klaverrepertoaret nettopp fordi det kombinerer teknisk utfordring med umiddelbar musikalsk sjarm.

Beethoven

Ludwig van Beethovens Pianosonate nr. 23 i f‑moll, op. 57, kjent som Appassionata, er et av hans mest intense og kompromissløse klaververk. Sonaten ble komponert i årene 1804–05 og tilhører Beethovens såkalte mellomperiode, der det personlige uttrykket og den dramatiske spenningen for alvor trer i forgrunnen. Musikken er drevet av rastløs energi, skarpe kontraster og en gjennomgripende følelse av uro, særlig tydelig i den skjebnetunge førstesatsen.

I motsetning til tidligere klassiske idealer søker Beethoven her mot en mer uavvendelig dramatisk utvikling, der lyriske øyeblikk raskt undergraves av mørkere krefter. Den langsomme satsen gir kun et midlertidig pusterom før den avsluttende finalen bryter løs med voldsom kraft og ustoppelig driv. Appassionata stiller ekstreme krav til både teknisk styrke og emosjonell utholdenhet, og fremstår som et kraftfullt uttrykk for Beethovens indre kamp og kunstneriske radikalisme.

Mozart

Wolfgang Amadeus Mozarts Fantasi i d‑moll, K. 397, er et av hans mest uttrykksfulle og gåtefulle klaververk. Stykket ble komponert rundt 1782, i en periode der Mozart nylig hadde brutt med hofflivet i Salzburg og søkte en friere kunstnerisk vei i Wien. I motsetning til mange av hans elegante og formstramme klaververk, preges denne fantasien av improvisatorisk frihet, dramatiske kontraster og et uvanlig mørkt følelsesregister.

Musikken åpner i et rastløst og nesten teatralsk uttrykk, med recitativ‑lignende fraser og brå skift mellom stillhet og utbrudd. D‑moll, en toneart Mozart ofte forbandt med alvor og indre spenning, gir verket en tydelig dramatisk karakter. Fantasiformen tillater ham å bevege seg fritt mellom uttrykk – fra desperasjon og uro til øyeblikk av lyrisk ettertanke. De hurtige løpene og de ornamenterte linjene bidrar til et preg av spontanitet, som om musikken blir til i øyeblikket.

Verket er også kjent for å være uferdig ved Mozarts død, og avslutningen som vanligvis spilles i dag, er en senere fullføring inspirert av hans stil. Likevel fremstår Fantasi i d‑moll som et helhetlig og sterkt personlig verk. Det gir et sjeldent innblikk i Mozarts mer alvorlige og utforskende side, der klaveret brukes som redskap for dramatisk uttrykk snarere enn ren eleganse

Liszt

Franz Liszts Sonate i h‑moll, S.178 er et av de mest monumentale og nyskapende verkene i klaverlitteraturen. Komponert i 1853 og viet Robert Schumann, representerer sonaten et høydepunkt i Liszts modne skapende periode. Verket bryter med den tradisjonelle flersatsige sonateformen og er skrevet som én sammenhengende sats, der flere karakteristiske avsnitt og tradisjonelle sonateelementer smelter sammen i et kontinuerlig dramatisk forløp.

Selv om sonaten formelt er ensatsig, kan man høre tydelige indre «satsbetegnelser» eller tempoavsnitt som gir struktur til helheten. Verket åpner med Lento assai, et mørkt og gåtefullt introduksjonsavsnitt, før det går over i Allegro energico, der en demonisk og rastløs hovedidé etableres. Senere følger mer lyriske partier, ofte betegnet Grandioso, som gir musikken heroisk bredde, samt roligere, sangbare avsnitt merket Andante sostenuto, preget av indre refleksjon. Mot slutten vender energien tilbake i hurtigere tempo, før sonaten avsluttes i en uventet stillferdig og resignert stemning.

Sonaten er kjent for sin tematiske transformasjon, der noen få hovedmotiver stadig endrer karakter gjennom hele verket. De tekniske kravene er enorme, men den største utfordringen ligger i å forme den lange dramatiske buen. Liszts h‑moll‑sonate fremstår som både en symfonisk visjon for klaver og et dypt personlig kunstnerisk statement.

For Mariam Batsashvili er Franz Liszt ikke bare en sentral del av repertoaret, men en komponist som har vært med på å forme hennes kunstneriske selvforståelse. Hennes forhold til Liszts musikk går langt dypere enn virtuos fascinasjon. I tolkningene hennes fremstår Liszt som en komponist med et rikt indre liv, der briljans alltid er forbundet med refleksjon, poesi og åndelig søken. Virtuositeten blir hos Batsashvili et middel, ikke et mål – et uttrykksredskap for indre spenning, lidenskap og transcendens.
Hun nærmer seg Liszts klaververker med en balanse mellom kontroll og frihet. De teknisk mest krevende partiene får ofte en naturlig flyt, slik at lytteren kan fokusere på de musikalske linjene snarere enn de mekaniske utfordringene. Samtidig gir hun rom for stillhet, ettertanke og sangbarhet i musikk som ofte feilaktig reduseres til ytre bravur.

Liszt har hatt avgjørende betydning for Batsashvilis utvikling som kunstner. Gjennom ham har hun funnet et musikalsk univers der store følelsesmessige spenninger og intime refleksjoner kan sameksistere. Hans musikk har fungert som en kunstnerisk rettesnor, både i karrierevalg og i formingen av et personlig uttrykk preget av mot, dybde og kompromissløshet.