Un-Magritt Nordseth // Konger

Konger setter søkelys på det som finnes av erfaringer i den profesjonelle dansekroppen. Hvordan danser den aldrende danseren og hva ligger der av erfaringer?

Forestillingen er en oppfølger, eller en speiling av Dronninger også koreografert av Un-Magritt Nordseth i 2022. 

Denne gangen med fem mannlige dansere. Det er alder og aldring og den godt voksne, profesjonelle danseren som settes under lupen igjen. Både Dronninger og Konger er en «motstandsbevegelse», en insistering på at den godt voksne danseren besitter erfaringsbasert kompetanse som det er verdt å ta vare på. I en tid hvor deler av kretsløpet elimineres bort, nås en grense, - en alder hvor man blir skjøvet ut. Det personlige i dette, er å brått bli satt til side som en annenrangs person. Ifølge forfatteren Margareth Gulette er «det smale søkelyset på sykdom» en overveldende reduksjon av det aldrende mennesket. Det er som om det kunne forekomme menneskelige hendelser uten et følende subjekt. «Problemet med å la seg forføre av overflaten ligger i at vi rives vekk fra de sammenhengene som gjør livet meningsfullt». Det skriver kunstkritiker Kjetil Roed i boka Kunsten og døden – en bruksanvisning.

Kunsten kan være et kraftig våpen mot den undertrykkelsen som alder og dødstereotopier bringer med seg. I dette som han beskriver som kunstens alternativer, kan kunstneren vise frem sin sårbarhet, og dermed la andre vise frem sin. Han skriver også om det han kaller for usynliggjøringen av det vi ikke vil se, og utfordrer oss rundt begrepet «skjønnhet», som noe vi har mulighet til å snu om på og gjøre tilgjengelig bak overflaten.